Lina Svingen, fra husmannsplassen Svingen i Ingdalen.
Lina ble intervjuet av prost Leif Bull i 1977. Hun var da 85 år.
Familen utvandret fra Løten i Hedmark i 1830.
Lina fortalte at forteller at hennes oldefar Jens Tolesen og kone dro med hele sin barneflokk, fra Løten i Hedmark i 1830 over fjellet, for å prøve lykken i Orkdal. Det var på den tiden mange som dro nordover for å rydde seg nytt land i Bardu og Målselv. Jens og kona hadde med seg 4 barn på den lange turen. Barna var deres eneste rikdom. Den minste, Lars, var 2 år og ble båret på ryggen. Det var en lang ridetur for gutten. Jens som var skredder, regnet med at han skulle greie å livnære familien med sitt håndtverk.
Barna måtte tidlig ut i arbeid
Som åtteåring måtte Linas bestefar, Lars, ut i arbeid som gjetergutt i Råbygda på Geitastranda. På grunn av arbeidet ble det ikke noe skolegang på ham, men han lærte å lese. Skrive kunne han ikke. Han lærte skredderfaget av sin far og da han senere flyttet til Ingdalen, gikk han under navnet Skredder-Lars. Dyktig som han var, var han alltid på farten. De gamle husker ham ennå, der han kom gående med symaskinen sin « Grower & Backer» på ryggen, persejernet i den ene hånden og staven i den andre.
Bestefaren sydde brudekjoler
Lina forteller at Skredder-Lars til og med sydde brudekjoler. De var sorte på den tiden. Han sydde også for folket på markagådene i Håvardsdalen. Stoffet var vadmel, ofte heimevevet og grovt, men symaskinen greide det grove stoffet. Det larmet svært når den var i bruk.
Husmannsplass
Familien hadde husmannskontrakt og hadde fått tilmålt jord til oppdyrking. Den var bratt og arbeidskrevende. Det var stor glede da de hadde dyrket opp så mye at de kunne få seg ei ku. Etter hvert fikk de for til 2 kuer, så 3 og til slutt var det 4 kuer på plassen. De leverte melk til Ingdalens meieri.
Det var mange husmannsplasser i Ingdalen på den tiden.
Her er navnene på noen av dem: Brovoll, Svingen, to Halvkleivplasser, Slettveien, Digsletta, Myra, Nedstu, Utistu, Eggan, Bakken, Stendal, to Dalenplasser, Aunde, Granlia, to Fikkanplasser, fremre og ytre Vikan og to Oldervika.
Smiplassen var en liten plass oppi Grostad, og her hadde flere av konene plikt på seg til å møte oppi Smibakken og hjelpe til å trekke opp kjelken med ved, når den skulle opp den bratte bakken. Mannen i Smiplassen hadde pliktarbeid i smia nede ved sjøen, og det var derfor den ble kalt Smiplassen.
Skole i Larsgården
På skolen i Larsgården var det så mange barn at de satt både 4 og 5 på langpultene som var beregnet til 3 barn.
Far Anders var på Lofotfiske
Faren måtte ut på Lofotfiske sammen med staværinger for å underholde familien. Det ble lange dager og uker for kone og barn, i spenning og forventning De hørte ikke fra lofotfarerne i den tiden de var borte. Som regel var utbyttet svært magert. Hennes mor gledet seg da Anders sluttet på Lofoten og tok vinterarbeide i skogen. Men så hendte det i mars måned i 1900 i Klomsteinlia. Det var vanskelig føre i tømmerskogen med issvuller på hogstplassen. Det var to hoggerlag fra Ingdalen som arbeidet der. Anders gled antagelig under fellingen av et tre og fikk det over seg. Det trykket inn brystkassen og etter 2 dagers sykehusopphold døde han 47 år gammel, fra kone og 4 barn. Sønnen Nils som hadde fylt 16 år dagen før faren døde, måtte ta ansvaret for mor og 3 mindreårige søsken, sammen med bestefaren Skredder-Lars som nå var 72 år. Men det gikk det også, fortalte Lina. Nils som hadde gode evner, hadde nok mange ganger lyst til å dra bort fra husmannsplassen Svingen, for å ta fatt på andre oppgaver. Vi har da blitt gamle, så ingen tar skade av hardt arbeid, sa Lina.