11.7 C
Trondheim
fredag, september 17, 2021

Gammelstien

I Herdalen ligger vatna på rekke og rad: Fra denne utkikksposten sees Buvatnet, Langvatnet og Rognlitjønna

Bjørnjakt på Hedalsbakken i 1879.

Dette er en kortversjon av fortellinga til Johan Martin Landrø (f. 1851)om bjørnejakta. Hele fortellinga finnes i Lokalhistoriehylla på Agdenes bibliotek.

De fire jegerne og naboene Johan Martin Landrø(28), Lars Nilsen Landrø(24), Johan Petter Landrø(52) og sønnen Edvard(28) gikk på ski hjemmefra og kom fram til Herdalsbakken i sju-tida om morgenen. Der traff de to samer Nils og Jonas, som også var på bjønnjakt, og hadde vært på sporet av en stor bjørn dagen før. De ble spurt om de ville jakte sammen med landrø-karene, men det ville de ikke.

Ei stund etter så de fire jegerne bjørnen. De la en plan og posterte seg i terrenget. Edvard skulle gå på post rett opp for Helveteslia, Lars Nilsen – som var best til å skyte – skulle gå i bue vestom dalen, Johan Martin Landrø skulle gå rett i mot bjørnen og jage den ned gjennom dalen mot Lars. Johan Petter skulle stå i sørsida av dalen, der han kunne se Helvetet godt, og derfra skulle han rope og gi tegn til de andre om bjørnens bevegelser. Bjørnen satte kurs mot bratte Helvete der Edvard var på post. Johan Petter roper at bjørnen er på veg rett mot Edvard. Edvard satt klar med munnladningen i ei kløft der han regnet med at bjørnen ville komme, og det var riktig vurdert.

Men naturen krevde sitt og da Johan Petter ropte satt Edvard med buksa nede på knærne. Han kom seg opp i en fart, grep geværet i det han hørte bjørnen komme i veldige klyv oppover lia, fra avsats til avsats. Så stod bjørnen ansikt til ansikt med Edvard – som hadde buksa nede og geværet oppe. Bjørnen spente bakbeina for å gjøre et hopp mot Edvard, men Edvard var lynrask, trakk av og skaut bjørnen midt i skallen. Bjørnen reiste seg på bakbeina og brølte med fråden ut av kjeften og tenner som hogg i lause lufta. Edvard så på kampen bjørnen utførte før den vakler og falt utfor kanten.

De andre kom springende til og betrakter bjørnen, og de var enige om at ingen av dem hadde sett større bjørn enn denne. De tok fram nista og skjønte at de hadde harde tak foran seg før de kom heim med bjørnen.

Turen heim tok fire timer med bjørnen festet på to par ski og fastspent med vidjer. Bjørneskinnet ble solgt til buntmaker Bruun i Trondheim for 15 spesidaler (60kr i 1879) – og havnet som breisledefell hos en storbonde i Melhus.

Tekst hentet ifra: agdenes.kommune.no

- Annonse -
Forrige artikkelKvithundstein
Neste artikkelSteinsdalsknubben
- Advertisment -

Mest lest

Translate »