12.1 C
Trondheim
tirsdag, juni 22, 2021
HjemHistorieDet historiske hjørnet. Intervju med Kristoffer Tangvik, 1971

Det historiske hjørnet. Intervju med Kristoffer Tangvik, 1971

Prost Leif Bull gjorde flere intervju med menighetens eldste på 70-tallet. Her er intervju med Kristoffer Tangvik, som den gangen var 96 år og tredje eldste innbygger i Agdenes kommune.

Gårdbruker, fisker og smed.

Kristoffer hadde tidligere drevet gården Tangvika, med laksenøter om sommeren. Han var utlært smed, et håndtverk han lærte hos «Mosmeden» i Rissa som var viden kjent for sin dyktighet. Han var spesielt kjent for sine gode ploger, og denne kunsten tok Kristoffer med seg over fjorden. «Det er vel gammelt slag i deg da?» spør presten 96 åringen. «Ja, det må jeg ha lov til å si, bestemor Malena ble 96 år og far ble 90 år», svarer Kristoffer.

Skole i Larsgården og på Fjølåsen.

Hvor gikk du på skole? Jeg gikk på skole i Larsgården, og vi holdt til på et loft som fremdeles kalles skoleloftet. Min far, Lars, gikk på skole på Fjølåsen. Det var omgangsskole den gangen og oppsitterne på Fjølåsen måtte også ta i mot skolen.

Folket i Håvardsdalen

Læreren min het Johan Jensen, fra Hårsaker på Stadsbygd. Jeg husker godt at jeg var med ham langt innover marka til Håvardsdalen. Det var en vinterdag og far kjørte ham innover til de to familiene som bodde der. Det var folketelling, og de to store familiene til Tore og Amund skulle også telles. Kunne folk virkelig leve der inne den gangen? Ja, de hadde mye krøtter som de skaffet for til ved markaslått. De sopte sammen fra småglenner i marka. De eide ikke skogen, og hadde bare lov til å ta gad (tørrfuru) til brensel. Men de tok nok tømmer også, for de laget traug, kopper og lauper som de solgte. Dessuten levde de av jakt og fiske, det var vilt i skogen og fisk i vatna. De hendte de gamle laget lutefisk av storauren den gang.

Folk ved Østvatnet

Kan du huske flere som bodde i marka? I riktig gammel tid levde folk inne ved Østvatnet, på en plass ved Kattuggelfjellet, De kalte mannen der «Kattuggelkongen». Det gikk ord om at han hadde kommet på kant med loven og søkt inn i marka for å komme unna folk. Han hadde ei datter som het Serinna.

Folk ved Ingdalsslettet.

Jeg husker det var folk i Ingdalsslette, en plass mellom Grostad og Tangvika. Even Fjølås, kona Guri og sønnen Ole. Ole husker jeg godt. Han var skomaker og reiste rundt på gårdene og sydde sko til folk. Så var han kjøkemester i vertskap og «bear» til begravelser og bryllup. Jeg husker han kom hit til Tangvika som bear. Da stilte han seg opp innenfor døra og sa fram innbydelsen som gikk på rim, høytydelig som presten i kirka. Husker du noe av innbydelsen? Nei, den var så lang, men det var noe med «de valanstendige kvinner» husker jeg.

Gjetergutt på Fjølåsen.

På Fjølåsen var det ikke gårder i drift på min tid, men jeg har mange minner derfra som gjetergutt. Vi var 3 gjetere og vi passet opptil 200 geiter. Det var mange ganger slitsomt. Vi var helt inne på Skjelbreia med dyrene og så skulle de hjem om kvelden. Jeg synes at det er for galt at den fine jorda på Fjølåsen skal ligge for fefot. Jeg har selv hatt åker på Fjølåsen. Med det er bratt fra Sjåpynten og ned til sjøen der, hendte det ikke at krøtter falt utfor? Det hendte flere ganger. Johan Petter Leiringen (svoger) mistet en hest utfor og hesten til Hans Petter Meland gikk utfor med hele høyvogna. En dag vi satt i stua hørte vi noe ekstra borti lia. Det var kua til Jens Tøndel, Trollien, som rulla like ned på vegen her.

Laksefiske

Det var laks i fjorden og de brukte garn etter laksen og så sto de i vorpa. Det var vorpe i Sørlotten og like innom Tangvika har vi et nes som kalles Vorpneset. Neste vorpe var i Blåbærvika. Bestemor Malena Tangvik spant nottråd av ham, og det var mange som kjøpte av henne. En gang gikk hun fram og tilbake til Moe kirke ved Svorkmo, for å delta i gudstjeneste. Det ble 9 mil til beins det. Bestemor var fra Tøndel.

Postgang

Hadde dere postgang her i bygda? Nei, posthuset lå på Stadsbygd. Far skrev engang brev hjem til mor fra Halten,  hvor  han var på fiske. Brevet kom fram 14 dager etter at han kom heim. Den føste postmann her het Anders Sjøan. Han hentet posten utpå fra båten som trafikkerte fjorden. Han fikk ikke lønn av postverket de første 4 åra.

Prestungan måtte over til Stadsbygd for å lese. (Konfirmantundervisning).

Fra Ingdalen dro vi i en halvfjerdrømning, som husmann Even Dalen seilte eller rodde. Vi var 5 stykker herfra, en av guttene var fra Håvardsdalen. Lensvikingen var også over samtidig. De var så mange at de måtte ha en fembøring som farkost. Skysskaren het Meland, så vidt jeg husker. Guttene måtte også ta et tak med årene. Presten het Frost og jeg synes han var forståelsesfull med oss ungan. En av guttene oppe fra bygda i Lensvik sovna i kirken. Presten oppdaget det og gutten ble vekket. Presten spurt hvor tidlig han hadde vært oppe, og han svarte kl.3. Stakkars deg, sa Frost, du får bare sove videre.

Kilder: Agdenes Ingdalen Lensvik Tidende nr. 7, 2016.

- Advertisment -

Mest Lest

Translate »