Gårdbruker Edvard M. Landrø drev med frakting før i tiden, og hadde en båt som lastet ca. 65 tonn, som het Familien. Denne drev han frakting med i 18 år. Det var helst for Trelastkompaniet i Trondheim han hadde frakter. Denne historien fortalet han til Prost Leif Bull i 1971:
Førte fraktebåt til Lofoten
Midt i 1920 årene førte han båten Pilot som tilhørte Andreas Fenstad på Stadsbygd. Fenstad var selv på laksefiske i Orkdal den sommeren. Pilot var 90 tonn.
Vi var 3 mann om bord. Martin Ysland, Finserås fra Stadsbygd og jeg. Pilot gikk vi med til Namsos hvor vi fraktet trelast for Svolvær. Når vi hadde levert trelasten i Svolvær, gikk vi til Tysfjord og lastet sement for Trondheim. Jeg husker vi måtte vente i Tysfjord noen dager fordi jeg var sjaber av halsbyll, men etter at den hadde gitt seg noe, la vi i veg sørover.
Falt i sjøen på Vestfjorden
Vi kom ut på Vestfjorden i rom sjø og jeg følte meg lettere av halsbyllen. Lettbåten hang i daviten og dinglet. Jeg så at den var nokså uflidd og gikk om bord i den for å fli den litt. Det var Martin som styrte og Finserås lå framme i kahytten og sov på frivakt. Jeg tok opp noen pøser med sjø og slo over lettbåten. Jeg måtte være forsiktig og trå i nærheten av kjølen for at ikke båten skulle tippe rundt. Da jeg skulle om bord igjen fra småbåten, gikk det ikke bedre til enn at jeg tråkket feil og lettbåten i daviten veltet rundt og jeg falt på hodet i sjøen. Nå kunne jeg svømme og regnet med at jeg skulle greie å holde meg oppe en stund.
Edvard og Martin i robåt på Vestfjorden, mens skuta forsvant
Martin Ysland hadde sett det, og jeg ropte at han måtte sette båten på sjøen og ro etter meg. Han ble forvirret over den uventede situasjonen vi plutselig var i, og sprang litt fortumlet fram og tilbake. Så for han forut og ropte ned i kahytten at det var mann over bord, og så satte han lettbåten på vannet og kom roende til meg. Jeg trakk et lettelsens sukk. Været var bra på Vestfjorden, men vi ble forferdet da vi så at båten bare gikk videre og Finserås ikke kom opp. Han hadde sovet så tungt at han våknet ikke av ropet. Pilot fortsatte ut over Vestfjorden, og det var en underlig følelse som fylte oss som satt i småbåten og så frakteskuta tøffe videre. Nå var Pilot utrolig stødig på kursen. Tiden falt lang for oss der vi satt i den ulidelige spenningen.
Nå viste det seg at frakteskuta svingte ørlite grann på seg, og så gjorden den faktisk en kjempestor sirkel ute på Vestfjorden og kom «stikk i stavn» på oss. Vi greide å bore skuta og snart sto vi på dekket igjen. Framme i kahytten lå staværingen og sov fremdeles.
Et Guds under
Dette hendte meg i unge år og jeg har ofte tenkt på denne hendelsen fra Vestfjorden og sett på det som et Guds under. Jeg har nevnt det i vitnespyrd på møte og la det også denne gang være et vitnespyrd om ham som sa: «Kall på meg på nødens dag, så skal jeg utfri deg og du skal prise meg».
Edvard og kona Joanna.
Bildet fra Marthe Mæhlen Landrø.
Secelie med sønn Martin Johansen Ysland, hans datter Marit Ysland (bak til venstre). Marits datter lngeborg Nyborg f. Lyng bak til høyre og fremst sitter Ingeborgs datter Anne Britt. Bilde fra Camilla Ysland.
Kilder: Agdenes Ingdalen Lensvik Tidende nr. 7.